Wardruna – Bjarkan
Bjarkan Du som bar meg niu vintre, svøpet i eit slør spunni av liv og død. Ut av moders djupe kjød, inn i verdas grøne lød. Døy og bli født på ny. | Berkanan You who bore me winters nine, swaddled in a veil spun from life and death. Out of mother's deep womb, into the green world. Die and be reborn. |